Jan Henrik Fredriksen: Er dagens reindrift liv laga?

Gang på gang opplever vi et sterkt negativt fokus på reindriften, og ikke minst forvaltningen av den. Er det liv laga å opprettholde dagens tilskudds- ordninger og erstatningsordninger overfor reindriftsnæringen? Eller er det på høy tid å gjøre noe med den?

Fremskrittspartiet har ved flere anledninger satt søkelys på situasjonen i reindriftsnæringen, både økonomisk, og som økologisk bærekraft, konflikter intern i næringen, og ved konflikter med andre nærings aktører.

Alle forstår nok at en slik type kronikk, fort kan bli oppfattet som stigmatiserende for noen, men situasjonen er så alvorlig for næringen, og alle andre berørte parter, at noen faktisk må tore å kalle en spade for en spade.

Derfor har Frp fremmet forslag på Stortinget om et uavhengig granskningsutvalg for å gjennomgå støtte – og tilskudds ordninger samt erstatningsordninger til reindriftsnæringen.

I de siste 1517 år har staten bevilget nær 2 mrd. kroner til reindrifta, og vi vet at det i hele landet er 550 personer som er berettiget til tilskudd i reindriftsavtalen. Disse overføringer skulle blant annet føre til at reintallet ble brakt i balanse med beitegrunnlaget. Dette har dessverre ikke skjedd, og både næringen og alle andre aktører sliter med at altfor høyt antall dyr. Og selv om det er store forskjeller også i Finnmark på antall dyr og beiteressurs, så er det liten tvil om at det vi opplever, er veldig langt fra målsettingen. Fra 1993 til 2000 investerte staten 350 mill kroner i omstillingstiltak i reindrifta. Målet var å få ned reintallet og å oppnå en sunnere økonomi i næringen! Men resultatet er at mange av de som gikk på statlig omstillingslønn nå er tilbake i den samme næringen.

Nærmere tre hundre tusen i støtte pr. person!

Kan noe av årsaken ligge i dagens overføringer til næringen? Fremmer dagens støtteordninger antall dyr eller reduserer den antall dyr. Det er vel liten tvil om at dagens ordning er med på å øke antall dyr. Tar vi med bevilgninger i reindriftsavtalen og erstatningsutbetalinger så bidrar staten med ca. 160 mill kr. Hva betyr så 160 mill kroner i støtte til næringen hvor 550 personer er berettiget til tilskudd. Ergo er det slik at hver enkelt som er berettiget til tilskudd i gjennomsnitt får utbetalt nærmere tre hundre tusen i året av staten. Ikke rart at antall dyr er voksende, og hvem ville ikke benyttet seg av dette smutthullet.

Nærmere tre hundre tusen i støtte, er faktisk mer enn hva mange tjener i året. Nå er det ikke slik at alle som har eget reinmerke (ca. 3.000), er berettiget til stønad.

Konsekvensene av en feilslått politikk som fremmer antall dyr er at det ikke lenger er økologisk bærekraft tilbake og da særlig på vestvidda. Professor Reidar Elden uttalte følende til forskningsmagasinet Apollon: «Den samiske reindriften skader det biologiske mangfoldet på Finnmarksvidda. Problemet er størrelsen på flokkene. Vinterbeiteområdene i hele Indre Finnmark er omtrent ødelagt, mesteparten av reinlaven allerede spist opp eller tråkket ned av rein. De hardest rammede områdene er allerede ørken.»

Det kan her legges til at landbruksminister Brekk i Stortinget sa følgende i saken: «Det er faktisk slik at vinterbeitene er i meget god stand! Ifølge reindriftsagronomene!»

Vi ser hver dag at på vidda rår den sterkes makt. Den Svenske professor i reindrift Øje Danell uttalte følgende til Aftenposten 15 Januar 2011: I Sverige er det særlig rovdyrplagen som gjør det vanskelig å drive med rein. I Norge er imidlertid det største problemet på Finnmarksvidda at reineiere konkurrerer hverandre i senk. Resultatet er mangel på beiteareal samt overproduksjon av reinkjøtt. Alle reineiere tenker på seg selv, men det går til slutt ut over alle når det blir for mye rein. Og det er jo innlysende, når reinen ikke får nok mat og reineieren ikke får solgt kjøttet.

Dagens feilslåtte politikk fører til: Altfor mange dyr, den mangler totalt økologisk bærekraft og den står for en voldsom rivalisering i næring og overfor andre brukere av innmark/utmark.

For svake simler aborterer i hopetall eller får for svake kalver. Andre enn næringen selv må overta kontrollen og tilsynet med driften og støtte- og erstatningsordningene.

Jan Henrik Fredriksen (Frp)

(Kronikken ble trykket i FD 27. januar 2011)

Vist 59 ganger. Følges av 1 person.
Annonse