Jan Henrik Fredriksen: Trygghet uten overvåkning

Implementering av EUs datalagringsdirektiv (DLD) som Ap og Høyre vil innføre har skapt stor frykt i Norge, og ikke uten grunn. Dette er et valg mellom frihet og trygghet. Overvåkning på generelt grunnlag eller etter skjellig grunn eller mistanke.

Retten til å være anonym gjelder i utgangspunktet overalt, både på veiene, når man snakker i telefonen eller når man surfer på internett. Dette vedtok et samlet storting når saken om «eit informasjonssamfunn for alle» ble behandlet (2006-2007). Dessverre så har Ap og Høyre forandret mening i saken, og ønsker nå at DLD skal bli innført.

Dette dreier seg ikke bare om hvordan framtiden vil bli i Norge, dette drier seg også om vår felles historie og arv.

Eidsvollsmennene var langt forut for sin tid om viktige emner, som individets frihet, ytringsfrihet og rettssikkerhet for alle – 134 år før Menneskerettighetserklæringen fra 1948 fulgte opp de samme ideene. Allerede i 1814 forsto de det grunnleggende prinsippet «at den som ofrer friheten for trygghet, får ingen av delene.»

Grunnloven vår levner ingen tvil om hva eidsvollsmennene mente om ytringsfrihet, personvern og den enkeltes frihet. I Grunnloven § 102 (som ikke er endret siden 1814) så står det videre: Hus- Inkvisitioner maa ikke finne Sted, uden i kriminelle tilfelle.

Hva innebærer DLD?
Hele befolkningen settes under kontinuerlig overvåkning. DLD pålegger obligatorisk registrering av hver gang du kommuniserer med dine barn, din ektefelle, dine venner, dine forretningsforbindelser, dine klienter, din lege, dine politiske meningsfeller og samtlige alle du kommuniserer med ved bruk av telefon og e-post.

Folk flest ville aldri akseptert at postbudet førte liste over posten han legger i postkassen din, for så å gi listen til politiet. Det er nemlig det som skjer med DLD.

Vi opplever at politikere fra de nevnte partiene Ap og Høyre skyver barna foran seg i saken, og hevder de trenger beskyttelse for overgripere. Ingen kan vel være uenig i at våre barn trenger beskyttelse. Men hva mener Barneombudet om saken, basert på de henvendelsene som barneombudet mottar: Synes det som om politi og påtalemyndigheten har en rekke utfordringer knyttet til det å ivareta barns rettssikkerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke først og fremst å ligge i fraværet av DLD. Det ensidige fokuseringen på at DLD alene skal trygge barn mot seksuelle overgrep synes ut fra dette søkt.

Videre ønsker barneombudet å trekke fram problemstillingen rundt hvilket samfunn vi ønsker å overleve til våre barn.

Har ikke barn rett til privatliv, og respekt for barns integritet! Barneombudet vil ikke innføre DLD. Organisasjonen Redd Barna er også meget skeptisk til DLD og Datatilsynet mener at DLD er en glidning i retning av et overvåkningssamfunn, og går således imot.

Et av de andre store spørsmålene er den juridiske vurderingen.

Skal borgere, i et fritt land, ansees som potensielt skyldige inntil det motsatte er bevist- eller er de uskyldige inntil det motsatte er bevist?

Skal staten kunne samle inn potensielle bevis mot borgerne i fall de begår en forbrytelse i framtiden, eller, er det en type politistat- metoder vi vanligvis ikke forbinder med et liberalt demokrati.

Avslutningsvis så kan det jo nevnes at Sverige har utsatt hele implementeringen, Tyskland vurderer det samme. Kriminaliteten har heller ikke gått ned i de land som har innført DLD, og organisert kriminalitet har ingen problem med å omgå direktivet, det er, tro meg såre enkelt. Så hva er behovet for Ap og Høyre for å innføre DLD? Jeg klarer ikke å se andre grunner enn ønsket om overvåkning for Ap. For Høyre så er det vel sin gamle drøm om medlemskap i EU som er avgjørende.

For Fremskrittspartiet så er det individets frihet, ytringsfriheten og rettssikkerhet for alle som er viktigst, derfor går vi imot hele direktivet.

Jan Henrik Fredriksen, stortingsrepresentant (Frp)

(Kronikken sto på trykk i FD 24. mars 2011)

Vist 58 ganger. Følges av 1 person.
Annonse