Bygdeskoler i skvis

Sametinget framstår i noen tilfeller som en ridderlig forsvarer av lokalsamfunn som andre på sett og vis har gitt opp.

FD-KRONIKK 20. OKTOBER 2011
Av Aili Keskitalo, leder i NSR

I disse dager foregår konstitueringen i kommunestyrer over hele landet. I noen kommuner er det samiske en naturlig del av det politiske landskapet, mens det i enkelte kommuner er et hett konflikttema. Snart vil kommunestyrene samles for å behandle neste års kommunebudsjetter.

Samtidig samles Sametinget for å behandle sitt budsjett, men også en melding om utdanningspolitikk. Da blir vi vitne til en smertefull avveining mellom lokalt selvstyre og samiske interesser. Økonomi og synkende barnetall gjør at flere grendeskoler står i fare for å bli nedlagt. De siste årene er flere hundre skoler i Norge blitt nedlagt.

Statistikkene viser at det foregår en urbanisering av de samiske områdene, med økende behov for samiske barnehager og samiskundervisning i byer som Alta, Kirkenes, Tromsø og Bodø. Likevel er det mange som fortsatt ønsker å bo på bygda, men en forvitrende samfunnsmessig infrastruktur gjør dette vanskelig.

Bygdeskolene er en samisk sak fordi det gjerne er i små bygder at samisk språk og tradisjoner har gode vilkår og overføres naturlig fra mellom generasjoner. Postkontor, nærbutikk og grendeskoler er ikke lenger en del av lokalsamfunnet, og lar seg ikke erstatte av bredbåndstilknytning eller andre moderne løsninger.

Bygdeskolen har vært flittig debattert på Sametinget, fordi mange samiske bygder søker allianser her når de ikke når fram til kommunestyrene. Arbeiderpartiet møter seg selv i døra flere ganger, fordi de på Sametinget argumenterer varmt for bygdeskolenes sak, men selv er med på å legge dem ned i flere kommuner.

Også Árja, det nest største partiet i posisjon på Sametinget, gjorde i sin tid bygdeskolenes framtid til en del av sin valgkamp til Sametinget i 2009. Hvor ble det av denne hjertesaken?
Den lenge annonserte utdanningsmeldingen som ble lagt fram på Sametinget i september gir gode beskrivelser av situasjonen i den samiske skolen. Likevel er det skuffende å se at sametingsrådet ikke legger fram strategier for hvordan Sametinget skal håndtere bygdeskolesakene.

Skal Sametinget ha noen rolle mht. den lokale skolestrukturen der det bor samer? Er dette et overtramp i forhold til den lokale selvbestemmelsen? Hvilke politiske virkemidler har Sametinget til rådighet for å hindre skolenedleggelse?

Det er tilfredsstillende for Sametinget å se at man blir betraktet som en alliansepartner og et ombud i saker der små lokalsamfunn er under press. Likevel går det på Sametingets politiske kapital løs når Sametingets agering i form av resolusjonsvedtak eller møtevirksomhet bare fører til lokale skuldertrekk, eller i beste fall en midlertidig utsettelse nedlegging. Sametinget framstår i noen tilfeller som en ridderlig forsvarer av lokalsamfunn som andre på sett og vis har gitt opp. Man slåss for en god sak, men på tvers av de utviklingsplanene som er avgjort lokalt. Da må man dessverre ofte bite i gresset.

Sametinget har finansiert utviklingsprosjekter som har forlenget levetiden til bygdeskoler. Språkmotiveringsprosjektet på Elgå oppvekstsenter i sørsamisk område er en slik sak. Prosjektet viste gode resultater når det gjelder å øke antallet språkbrukere, og er slik et godt forbilde for andre lokalsamfunn, men oppvekstsenteret er i dag historie. Man kan derfor tenke seg at Sametinget kan bruke virkemidler over en periode for slike språkutviklingsprosjekter, men dette vil være en midlertidig løsning.

Sametingets evne til å påvirke egen eller kommunenes budsjettsituasjon er ikke stor, det fikk vi sist bekreftet da statsbudsjettet ble framlagt. For to år siden så Sametinget seg faktisk nødt til å løfte kommuneøkonomien i samiske kommuner i en rapport til ILO, fordi man mente at dette hadde konsekvenser for muligheten til å utvikle og opprettholde samiske lokalsamfunn.

Bygdeskolene var en del av denne argumentasjonen. Denne klagen har foreløpig ikke hatt noen konsekvenser for den nasjonale politikken.

Det er å håpe at man gjennom Sametingets behandling av utdanningsmeldinga kan utvikle strategier for hvordan Sametinget skal håndtere nedlegging av bygdeskoler. Det er all grunn til å tro at dette vil være aktuelle spørsmål denne budsjetthøsten, og årene som kommer – iallfall til den siste bygdeskolen er nedlagt…

Sametinget må også diskutere grensegangen mellom lokalt selvstyre og innsats for samiske interesser, for alliansen med kommunene må være til stede om man skal lykkes utover resolusjonsmakeri.

Vist 255 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

ble ikke klok om hun var for eller imot å beholde bygdeskoler ?
Iallefall, skal en skole som ligger 4 mil fra en annen bygdeskole med 35 elever bestå ? I en liten kommune har utgiftene med denne skolen, 1,5 millioner, veldig mye konsekvens på andre aktiviteter i kommunen. Blant annet så går den jo utover ungdomsklubbene i sentrum og i ei større bygd. Det er ikke økonomi å drive de, på de 1,5 beregnede stillingene.
Så , Aili, skal bygdeskolen med 3 elever bestå , mot at ungdomsaktiviteter må ligge nede ?
Kan bygdeskolen med 3 ele¨ver slåes ilag med bygdeskolen med 35 elever som er 4 il unna ?

Annonse