Finnmark er fylket med alle mulighetene. Når vi skal bemanne framtida trenger vi mennesker som har motivasjon og kompetanse til å gå løs på oppgavene.

Av Helga Pedersen, nestleder i Ap

En god skole for alle er nøkkelen til at det enkelte menneske får tatt i bruk sine muligheter og velge sitt liv, og til at Finnmark kan utvikle seg videre. En av de aller viktigste politiske oppgavene er derfor å sørge for at tiendeklassingene har gode grunnleggende kunnskaper og ferdigheter når de går ut av grunnskolen, og at vi bekjemper frafallet i den videregående skolen. Det er ikke ett enkelt svar på hvordan vi skal få det til, men vi vet at ungdomsskolen er en kritisk fase for mange elever. Derfor må vi gjøre den bedre.

De som begynner på ungdomsskolen neste høst skal igjen få valgfag. De nye valgfagene skal bidra til å gjøre skoledagen mer variert, ta i bruk nye pedagogiske metoder, øke motivasjonen til elevene – og ikke minst: bidra til at elevene lærer mer. Enkelte har framstilt de nye valgfagene nærmest som lekefag. Jeg tror både elever, lærere og andre involverte kommer til å oppleve valgfag som morsomt. Det er imidlertid ikke hovedhensikten med de nye fagene, men er neppe til skade! De nye valgfagene betyr ikke at man skal tilbake til 80-tallets valgfag med for eksempel karate og sjakk. De nye valgfagene skal derimot underbygge læringen i de andre fagene, og gi alle elever faglige utfordringer. Mer konkret: de nye valgfagene skal være tverrfaglige, praktisk innrettet og hente innhold fra minst to av de ”vanlige” fagene.

Viktig: det skal utarbeides nasjonale læreplaner for det enkelte valgfag. Det skal sikre høy kvalitet og at elevene lærer godt uansett hvor i landet man går på skole. Samtidig er det stort rom for lokal tilpasning på den enkelte skole. Totalt vil det bli utarbeidet læreplaner for 12-14 valgfag. Fra finnmarkshold har det blitt uttrykt bekymring for at dette kan bli noe massivt for små finnmarkskommuner, dersom man krever at alle kommuner skal ha dette tilbudet. Det er en høyst forståelig tilbakemelding, og her må man finne måter å gjennomføre det på som gir fleksibilitet for kommunene. Selv for de største skolene i landet ville det være utfordrende å gi tilbud om alle valgfagene samtidig.

Hvilke valgfag er det så snakk om? Noen eksempler er produksjon for sal og scene, produksjon av varer og tjenester, forskning i praksis, internasjonale kontakter, fysisk aktivitet og helse, design og teknologi i praksis. Dette er fag som etter min mening er skreddersydd for Finnmarks behov og ambisjoner i forhold til kulturarbeidsplasser, petroleumssatsing, entreprenørskap, internasjonalisering og folkehelse. Dessuten er valgfagene en glitrende mulighet til å knytte skolen sammen med ”den virkelige verden” i form av bedrifter, idrett og kulturarbeidere.

Jeg vil understreke at valgfagene også gir muligheter til å knytte tettere bånd mellom grunnskolen og den videregående skolen. Noen elever får ikke tilstrekkelig med faglige utfordringer i ungdomsskolen. På høyresiden i norsk politikk mener man at eliteskoler og flere privatskoler er svaret for de flinke elevene. Dette har imidlertid ikke støtte i forskningen. Forskningen peker derimot på at det som virker mest motiverende på flinke elever, er å ha mulighet for raskere progresjon i fagene. For disse elevene kan det være en mulighet å bruke valgfagtimene til å ta fag fra videregående dersom skolen legger til rette for det. Jeg håper ordførerne og fylkestinget tar utfordringen, og legger til rette for det.

(FD-kronikk 27. oktober 2011)