Vår viktigste utdanningspolitiske utfordring er å sørge for at finnmarks ungdom fullfører en utdanning som kvalifiserer for arbeidslivet. Vi må utdanne de vi trenger og vi må skape de arbeidsplassene som trengs.

FD-kronikk:
Marit Helene Pedersen
regiondirektør i NHO Finnmark

Den norske fagopplæringsmodellen er særlig viktig for å oppnå dette.
NHO lanserte denne høsten våre kompetansepolitiske ambisjoner for det norske utdanningssystemet. Vårt hovedbudskap er at forbindelsen mellom utdanningspolitikken og næringspolitikken må styrkes. For å lykkes med å utvikle vår konkurranseevne i et kunnskapsdrevet arbeidsliv er norsk fagopplæring helt sentralt – faglært arbeidskraft er motoren i norsk verdiskaping. Behovet for yrkesfagkompetanse vil øke mest i årene fremover.

Samtidig er det påtrengende å stoppe den alt for store lekkasjen av ungdom fra videregående opplæring til lediggang og for mange, dessverre, også overgang til trygdeytelser.
Vi kan ikke leve med at 30 – 50 prosent av ungdommen forsvinner før de har skaffet seg den kunnskapen de trenger for å komme i arbeid. I Finnmark er frafallet særlig høyt og utgjør i praksis rundt 100 ungdommer hvert år. Kostnadene er enorme, både for de ungdommene det gjelder, for samfunnet og for norsk arbeidsliv. Det er likevel et lyspunkt i tallene for aldergruppen mellom 25-29 år der Finnmark kommer svært godt ut på landsbasis i antall som fullfører videregående opplæring i voksen alder. I følge Finnmark Fylkeskommune er det fra skoleåret 2009 til 2010 hele 200 flere elever som fullfører videregående opplæring. Dette er en økning i gjennomføring på seks prosentpoeng første skoleår, og ni prosentpoeng andre skoleår. Fylkeskommunen mener bakgrunnen for den markante bedringen i gjennomføring er stor økning i antall lærerplasser, og en målrettet satsing gjennom prosjektet “Flere gjennom” som de videregående skolene i fylket har gjennomført i perioden. Fra NHO sin side er dette en svært ønsket utvikling, men vi er likevel utålmodige etter fortsatte resultater.

Det største problemet er antakelig at det i norsk utdanningspolitikk- og praksis fortsatt er en betydelig avstand mellom utdanning og arbeid. Mange fylker er gode på samarbeid, men ingen er gode nok. NHO ser en tydelig positiv utvikling i både Finnmark fylkeskommunes, opplæringskontorenes og bedriftenes evne til å samarbeide på dette feltet, men det er fortsatt et potensial i å lage bedre systemer og rutiner for oppfølging av elever og lærlinger. Man har i alt for liten grad innsett at hovedmålet med utdanning er å komme i arbeid. Skolen alene vil aldri kunne klare å sette inn tiltak som løser frafallsutfordringen. Problemets kjerne er manglende forståelse for arbeidslivets rolle som samarbeidspartner. Vi har riktignok eksempler på fremragende samarbeid, som Statoil og samarbeidet med Hammerfest videregående skole eller North Energy og Alta videregående skole. Sydvaranger Gruve har også et nært samarbeid med Kirkenes videregående skole om opplæring og har tatt inn hele12 lærlinger i sitt første år som godkjent lærebedrift. Innenfor håndtverksfagene ser vi også at både små og store bedrifter tar sitt samfunnsansvar for å gi læreplasser. Gjennom slike partnerskap mellom skole og bedrift blir elevene en integrert del av gode fagmiljø som legger grunnlag for å få gode lærlinger.

Den norske fagopplæringen gir en opplæring som klarer å gjøre sammenhengen mellom kunnskap og kunnskapsanvendelse helt konkret.

NHOs medlemsbedrifter tar i dag i mot rundt 80 prosent av alle lærlinger i privat sektor på landbasis. I Finnmark er det 630 løpende lærekontrakter, hvorav 510 er i private bedrifter. Offentlig sektor har dessverre ikke levert.. Av de totalt 35 000 lærlingene som var registrert høsten 2010 var det bare drøyt 8 000 i stat og kommuner til sammen. I Finnmark er det 120 læreplasser i det offentlige der Finnmark fylkeskommune, Helse Finnmark og Alta kommune har flest lærlinger.
Siden Reform 94 har NHO arbeidet målrettet for å styrke fagopplæringens rolle som en modell for et partsbasert samarbeid for å skape de beste løsningene for norsk ungdom og norsk arbeidsliv. Det legges ned betydelige ressurser for å skape læreplasser i tilstrekkelig antall og med god kvalitet. Dette er en av de høyest prioriterte oppgavene for både bransjeorganisasjonene og oss i NHOs regionapparat. ”Aksjon lærebedrift” gjennomføres nå i fem fylker, og viser allerede svært lovende resultater. Etter kun tre måneders arbeid har vi oversendt hele 63 medlemsbedrifter som er interessert i å bli lærebedrift til de fem fylkeskommunene.

La suksesshistorier som norsk fagopplæring i større grad prege kunnskapssyn, arbeidsmetoder og pedagogiske metoder i hele det norske utdanningssystemet. Sørg for en større åpenhet mot nærings- og arbeidsliv, og en klarere bevissthet om sammenhengene mellom utdannings- og næringspolitikken. Det vil være et tydelig signal til de som skal utdanne og de som skal utdannes, til de som skal ansette og de som skal ansettes.

Sammen med LO inviterer vi derfor til å dele våre erfaringer og bli med på et nasjonalt løft etter samme modell som vi nå benytter i NHO-fellesskapet: ”Aksjon lærebedrift” bør se dagens lys også i Finnmark. Vi inviterer derfor den nye fylkesråden for kompetanse til et strategimøte så raskt som mulig for å starte opp også her i fylket..

La skole og næringslivet gjøre hverandre bedre i Finnmark!