“For meg personlig har ikke dette vært noe enkelt standpunkt å konkludere som jeg har gjort og stå på barrikadene og kreve inndragning av kvoter.”

FD-KRONIKK 17. NOVEMBER 2011
Av Ingalill Olsen
Stortingrepresentant (Ap)

6 trålere med 17 kvoter, av totalt 20, alle med leveringsbetingelser i Finnmark har de 3 siste år levert minst 50 % av fangsten sin utenfor Finnmark.
Dette var meldingen i NRK Troms og Finnmark denne uken.

Hvordan er dette mulig?
Hvordan kan norske fiskerimyndigheter se på at dette skjer?
Tildeling av trålkonsesjoner med leveringsforpliktelser til enkelt anlegg eller regioner (Øst- eller Vest-Finnmark) var begrunnet politisk i at de skulle skaffe råstoff til landindustrien og holde aktiviteten og sysselsettingen i gang.

Den politiske begrunnelsen var IKKE at Aker skulle trade på frossenfiskmarkedet. En konsesjon er en stor verdi. Samfunnet ville aldri ha gitt dispensasjoner og tillatelser uten at det medførte samfunnsansvar for de som fikk disse lukrative konsesjonene.

I 2005 var Kjell Inge Røkke forbilledlig klar på at leveringsplikten var bærebjelken i den samfunnskontrakten han hadde fått, og sa: ”Vi skal alltid holdes ansvarlig for leveringsplikten.”

Siden 2005 har tydeligvis noe endret seg slik at en aldri så kort generalforsamling i Aker Seafood AS 5.november 2011 skilte trålerne og landanleggene i selskapet. Dette, sammen med det faktum at svært mange av de ansatte i fiskeindustrien i Finnmark går permittert måned etter måned, har gitt vind i seilene i debatten knyttet til leveringsbetingelsene til Aker Seafood og konsesjonsvilkårene knyttet til tildeling av trålkonsesjoner.

Alle vet hvor verdien ligger når man sammenholder landanlegg og trålere med konsesjon. Ingen lesere av dette bladet er i tvil om at verdien er knyttet til trålerne. Siden konsesjonene er attraktive er de gitt med klare bindinger til landanleggene. Det var faktisk på grunn av landanleggene Røkke og Norway Seafood fikk dispensasjon for å erverve så mange konsesjoner som de har fått.

Vi skal se litt på eksempelet Hammerfest og Norway Seafood og de tilliggende konsesjonsbetingelsene.
Tildeling av konsesjonene i brev fra Fiskeridepartementet 19.jan 2001 var resultat av en politisk villet prosess; Det skulle være aktivitet ved fiskerianleggene i Finnmark. Dersom disse betingelsene ikke hadde vært knyttet til konsesjonene, ville ikke Røkke og Norway Seafood fått disse attraktive og verdifulle konsesjonene.
Når konsesjonene ble gitt var det knyttet klare betingelser til disse, så som krav om:
- Årlige rapporteringer av drift av fartøy og industrianlegg
- Krav om at fangsten skal leveres i Hammerfast, evt til andre anlegg i Vest-Finnmark
- Krav om at all fangst skal skje ubearbeidet for foredling ved landanlegg
- Forbud mot om bordproduksjon og installasjon av utstyr for slik produksjon
- Trålerne skal være registrert med foretningsadresse i Hammerfest og fartøyene skal være registrert og drives fra kommunen

Disse betingelsene skulle som sagt sikre aktivitet, arbeidsplasser og verdiskaping i Finnmark.
I dag sier Fiskeridepartementet at de ikke kan nekte Aker å gjøre det de gjorde, når de splitter trålerne og landanlegget i Hammerfest.

Har noe skjedd som svekker de krystallklare betingelsene som ble gitt i januar 2001?
Jo, noe er det. Fiskeriminister Svein Ludvigsen fra Høyre endret leveringsbetingelser til tilbudsplikt for alle trålere med leveringsbetingelser. Etter dette frislippet ble det fullt mulig å ”tilby” fisken til ett landanlegg , muligens på et slik måte at landanlegget ikke var i stand til å ta i mot fisken, for så å kurse mot nærmeste frysehotell og levere.

Det var neppe det som var intensjonen i tildeling av konsesjonen til anlegget i Hammerfest.

Finnmark Arbeiderparti hørte til de som synes at det var et riktig trekk i 2001 å gi dispensasjon og tillate at Norway Seafood og Røkke fikk konsesjon på 9,61 kvotefaktorer. Dette oversteg instruksen til direktoratet om at det som hovedregel ikke skulle gis tillatelse til erverv av fartøyer/andeler i fartøy dersom eier kan bli tildelt større kvote enn tilsvarende 9 kvotefaktorer.
Grunnen vår var åpenbar. Vi ville redde arbeidsplasser på land og skape aktivitet langs Finnmarkskysten.

I dag ser vi at resultatet er blitt et annet. Havet koker av fisk, mens arbeiderne går ledige på land. De som har kvoter igjen, lander i stor grad på frysehoteller. Dette underminerer regjeringas ferskfiskstrategi. For hver kg frosset torsk som går til lavkostlandet Kina så driver næringen med effektiv underminering av seg selv. Norge er et høykostland og noen av de pre vi har er knyttet til kvalitet på fisken og ferskheten. Jeg synes det er trist å bivåne at enkeltaktører får lov til å gjøre valg som åpenbart svekker fiskerinasjonen Norge.

De fleste i Finnmark synes at nok er nok når det gjelder trålere og manglende leveringer. Det er et folkelig opprør og en sterk indignasjon knyttet til hvordan Aker håndhever leveringsforpliktelsene. Juridisk er muligens leveringsforpliktelsen utvannet etter frislippet fra Ludvigsen, men Finnmark Arbeiderparti forholder til hva som er en ønsket politisk utvikling. I klartekst betyr det at vi ønsker at fisken skal leveres i Finnmark, eller kvotene inndras.

Hvis dagens forskrifter ikke støtter opp om regjeringens politikk, så må forskriftene endres.
Når fiskeriminister Ludvigsen kunne uthule leveringsplikten via forskriftene, så kan fiskeriminister Berg- Hansen reversere de samme forskriftene.

Det er til og med mulig å lage nye lover hvis de gamle ikke holder vann. Det opplever jeg som stortingsrepresentant gjøres stadig vekk i Stortinget.

For meg personlig har ikke dette vært noe enkelt standpunkt å konkludere som jeg har gjort og stå på barrikadene og kreve inndragning av kvoter.

Jeg har selv røtter i næringa og er opptatt av at fiskerinæringa skal ha forutsigbarhet, kunne drive lønnsomt og generere ny virksomhet. Jeg mener allikevel at vi er kommet til et punkt hvor det ikke går an å sitte rolig å se på hva som skjer. Aker Seafood posisjonerer seg nå på en slik måte at det er umulig å støtte det de gjør politisk.

Jeg ser også at noen av mannskapet reagerer. Det har jeg forståelse for, men jeg vil forsikre om at hensikten ikke er å ødelegge eller true arbeidsplasser om bord i trålerne. Mannskapet gjør en viktig jobb, men deres arbeidsgivere må følge de regler som gjelder for virksomheten.

Flere har spurt meg om jeg tror det er mulig å ta kvotene fra Norway Seafood.
Jeg har ingen illusjoner om at det er lett, men Finnmark Arbeiderparti hadde aldri tatt til ordet for inndragning hvis vi ikke trodde at det var mulig.
Vårt oppdrag er å kjempe for Finnmark og en rettferdig forvaltning av den fisken som skal tilkomme fylket. Vi kommer aldri til å godta det som skjer!

Vi kommer til å kjempe i mot og bruke vår mulighet til å påpeke den uretten vi nå utsettes for. Politikk har både korte og langsiktige mål. Dette er ett av de langsiktige. Det er motivert ut fra rettferdighet, og det er en sterk drivkraft!