“Vi har både lokale og nasjonale debatter der vi blir utfordret på slike holdninger – og bare vi kan gjøre noe med dette – hvis vi vil.”

FD-KRONIKK
Kåre Simensen
Stortingsrepresentant (Ap)

17. november hadde utenriksminister Jonas Gahr Støre sin halvårige redegjørelse for Stortinget om den til dels dramatiske økonomiske utviklingen vi ser skje i Europa – en utvikling som helt klart vil påvirke norsk økonomi – norsk banksektor, norsk eksport, norsk politikk og norsk samfunnsliv.
De alvorligste konsekvensene for oss i «trygge» Norge på kort sikt er at arbeidsplasser kan forsvinne, samt at det også kan bli vanskeligere å få tilgang på kapital til ulike formål. Men kan krisen i Europa påvirke oss på andre måter?

Vi ser i Europa at økonomiske innstramninger, kutt i velferdsordninger og økt ledighet først og fremst går ut over sårbare grupper, som unge, minoriteter og de som har minst fra før. Vi ser at kutt i offentlig velferd skaper større forskjeller og økende sosiale forskjeller.

Nesten hver dag kan vi ta del i enkelt skjebner gjennom sterke TV-reportasjer fra land som er hardest rammet. Det gjør vondt når mennesker blir kastet ut av sine hjem fordi de ikke klarer sine økonomiske forpliktelser eller at de står i endeløse køer for å søke jobber som ikke finnes.
Når fire av ti ungdommer ikke har et arbeid å våkne til, er det ikke lenger en utfordring bare for den enkelte, men det er blitt stort samfunnsproblem. Ingen land har råd til at dette skjer, ene og alene fordi unge menneskers muligheter, håp, drømmer og framtid er avgjørende for vår felles framtid.
Med et slikt utgangspunkt er det betimelig å stille spørsmålene; «hva skjer med tilliten, omstillingsevnen og unge menneskers syn på framtiden?»

Det er ikke lett å gi noen gode svar, og kanskje kan artikkelen i DN den 16.11 med overskriften «Jesùs frykter for framtiden» gi noen svar. Og den Jesùs vi her snakket om, er 95 år.
Når en 95-åring uttrykker bekymring for framtiden er det grunn til å stoppe opp! Og hva med de unge arbeidsledige som ikke har en jobb å våkne til – hvordan skal de møte dagen og morgendagen?

Og når arbeidet ikke finnes, blir jeg bekymret, fordi historien viser at det alltid vil være krefter som vil utnytte frykten til sin fordel.

Vi er mange som har registrert at krefter på den populistisk ytre høyrefløy har fått mer vind i seilene i Europa. De er blitt mer synlige på den politiske arenaen. Vi trenger ikke reise lenger enn til Ungarn før vi finner politiske partier som har fått mer enn vind i seilene. De er i ferd med å få folket med seg. Det er også årsaken til at jeg vil benytte denne kronikken til å sette fokus på det som er i ferd med å skje. Vi må bry oss.

Lørdag 12. 11 hadde DN en artikkel om Ungarn med overskriften Der hatet gror. Jeg blir sint når jeg leser om hatet som er i ferd med å finne sin grobunn i Ungarn – hvor mennesker blir utsatt for grov vold fordi de tilhører en minoritet. Det skaper frykt, som dessverre også er blitt et politisk virkemiddel.

Hatspråket er blitt så akseptert at det har skapt en kultur som gir grobunn for voldelig ekstremisme. I fremste rekke står det politiske partiet Jobbik, som fikk tilslutning fra vel 20 % av velgerne. de har medlemmer som marsjerer i gatene med det som mange omtaler som «svarte fascistinspirerte uniformer». Det er skremmende at en slik framferd får folkets tilslutning.

Ungarn er ikke alene. Noe er i ferd med å skje også i andre land i Europa – om ikke så tydelig – men dog synlig. Vi vet at en ungdomsgenerasjon uten et arbeid å gå til – kan være en god rekrutteringsarena. Det har skjedd før.

Er det utenkelig at slikt kan skje hos oss?

Så langt er det utenkelig for meg – jeg tror vårt demokrati er for sterkt til at det kan skje.
Men om er vi usikker – kan vi bruke tid til å tenke gjennom hvordan en selv opptrer i det offentlige rom, hvilke meninger forfekter man, har man respekt for andres meninger? Hva skjer når verden går en imot? Er det da VI eller DEM som har bidratt til det?

Vi har både lokale og nasjonale debatter der vi blir utfordret på slike holdninger – og bare vi kan gjøre noe med dette – hvis vi vil.