“Dessverre er det fortsatt få som ser dette bildet – at eldrebølgen vil ramme små kommuner langt hardere enn andre kommuner.”

FD-KRONIKK 5. JANUAR 2012:
Marit Helene Pedersen, regiondirektør i NHO Finnmark

Et stort flertall blant landets ordførere og rådmenn har i to undersøkelser uttrykt positive holdninger til økt bruk av konkurranse. De peker alle på en mer effektiv utnyttelse av kommunenes ressurser og bedre muligheter for nytenking i tjenesteproduksjonen. I Finnmark var 90 % av ordførere og rådmenn høsten 2010 positive til å øke konkurranseutsettingen, og det er grunn til å tro at denne andelen ikke har sunket etter kommunevalget. Utfordringen i vårt fylke er geografien, mange små kommuner med få private tilbydere og mulighetene kan ligge i innovative løsninger i de større kommunene.

Bedriftene og NHO er godt fornøyd med disse resultatene. Eldrebølgen gjør at vi må tenke nytt på mange områder for at vår velferdsmodell skal forbli bærekraftig. Marked og konkurranse gir gode betingelser for innovasjon og effektiv drift. Riktig bruk av marked og konkurranse kan gi gode resultater for tjenester i offentlig regi. Holdninger har liten verdi så lenge de ikke omsettes i handling.

Helse- og omsorg i vekst
Ett av de mest markerte utviklingstrekkene i Norge er veksten innen helse- og omsorg. Antallet ansatte har vokst fra 100 000 i 1970 til ca 530 000 idag. Det er dobbelt så mange som i industrien og like mange som i varehandelen og byggesektoren til sammen. Ingen andre land bruker mer offentlige midler per innbygger til disse tjenestene. Endringer i sykdomsbildet og demografiske utviklingstrekk vil kreve ytterligere innsats de nærmeste årene. Trygde-, helse- og pleieoppgavene vil beslaglegge en stadig større del av samfunnets ressurser. Samtidig blir det færre yrkesaktive per pensjonist. Utvikling av tjenestene krever andre løsninger enn bare mer penger, plasser og personell. Ny kommunikasjonsteknologi vil kunne gi gevinster i et fylke som Finnmark.

Et offentlig anliggende
Helse- og omsorgstjenestene er et offentlig anliggende i Norge. Det er også det offentlige selv som produserer det aller meste av tjenester. Private leverandører står for under 5 prosent av tjenestevolumet i sykehjem og omsorgsboliger. Med tanke på utfordringene som ligger foran oss, er det merkelig at ikke private leverandører brukes mer. Hva skyldes dette? Hvorfor bruker ikke de kommunale lederne dette verktøyet i drift av kommunen når de ser så store fordeler med konkurranseutsetting? Hvilke kommuner i Finnmark kan gå foran som piloter?

Hvem skal mobiliseres?
Det holder ikke med penger på bok når det er knapphet på folk til å utføre både velferdstjenester og andre viktige oppgaver i samfunnet. Verken oljefond eller økte skatter kan redde velferden og samtidig sørge for at vi har et konkurransedyktig næringsliv. Vi må først og fremst bruke ressursene smartere. Regjeringen har uttrykt at de er bekymret for at denne utviklingen kan “true hele samfunnets bæreevne”.

Regjeringens svar er å mobilisere kommunene gjennom samhandlingsreformen. Men er det å overføre et større ansvar på hardt pressede kommuner tilstrekkelig? Og er det mulig for 430 kommuner å levere et godt og likeverdig velferdstilbud uten å gjøre noe med de grunnleggende forutsetningene for at kommunene kan ta et slikt ansvar? Ett av de største usikkerhetsmomentene ved reformen er knyttet til kommunestørrelse og det er de minste kommunene som står overfor den største ubalansen. Hvordan vil dette slå ut for de minste kommunene i Finnmark? Dessverre er det fortsatt få som ser dette bildet – at eldrebølgen vil ramme små kommuner langt hardere enn andre kommuner. I Finnmark er nok det særlig de store kommunene som vil vinne på økt bruk av markedet.

Konkurranse og marked som drivkraft
Konkurranse og mer bruk av markedet blir ofte fremhevet som viktige drivkrefter for innovasjon og omstilling. Det er fornyingsdepartementet som har ansvaret for konkurransepolitikken. I deres budsjettproposisjon for 2012 heter det at: «Konkurranse bidrar til et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv som produserer varer og tjenester på en effektiv måte. Dette styrker Norges konkurranseevne internasjonalt. For forbrukerne er konkurranse med på å sikre et bredt tilbud av varer og tjenester med god kvalitet til riktig pris.» Dersom dette gjelder for næringslivet allment, hvorfor er man ikke mer bevisst på å høste disse fordelene innenfor offentlige tjenester?

Alle gode krefter
NHO er opptatt av at dynamikken mellom privat og offentlig sektor utnyttes bedre. Mange av NHOs 20 000 medlemsbedrifter kan tilby kompetanse, tjenester og løsninger på en rekke områder. For NHO handler ikke dette bare om å skape markedsmuligheter for de bedriftene som kan levere slike tjenester og løsninger til det offentlige. Det handler også om å sikre konkurranseevnen til et samlet næringsliv. Innovasjoner som skapes gjennom ny teknologi, ny organisering og smarte løsninger gjør at vi kan effektivisere arbeidskrevende prosesser og frigjøre ressurser til andre oppgaver. Dette gir bedre tjenester til innbyggerne.

Dersom markedet skal levere gode og innovative løsninger for samfunnet, krever det at det offentlige utøver innkjøpsmakten på en langt mer strategisk måte enn i dag. Innkjøps- og teknologikompetansen i det offentlige må løftes og et bedre offentlig privat samarbeid om utvikling av nye løsninger må på plass.

Alle gode krefter må mobiliseres slik at Finnmark fortsatt blir et godt sted å bo, jobbe og drive næringsvirksomhet i.