Bør finnmarkspolitikerne korrigere kursen? Jo, jeg tror vi må være enige om at vi alle kan bli bedre og tjene fylket bedre.

FD-KRONIKK 12. JANUAR 2012:
Ingalill Olsen, stortingrepresentant (Ap)

Et nytt år er alltid en anledning til å se framover, framskrive utviklingstrekk og muligens korrigere en aldri så liten feilkurs.

Som enkeltmennesker har vi nyttårsforsett, som jo i sin enkleste forstand nettopp er en aldri så liten kursendring fra fjoråret.
Hvordan er Finnmark sin kurs?
Bør den justeres eller skal vi fortsette som vi stevner?

Vi er et ressursrikt fylke, men vi kan nok utnytte og videreforedle våre ressurser bedre.
Vi har store mineralforekomster, men relativt liten utnyttelsesgrad. Verden trenger mineraler, vi trenger arbeidsplasser, aktivitet og kapitaltilgang. Men det er alltid en bakdel med all verdiskaping. Mineralutvinning kan ikke foretas uten inngrep i naturen. Vi må yte for å få noe, og vi må gjøre kloke avveininger for å ikke ødelegge mer enn det vi får igjen.

Dette er krevende prosesser som vi eksempelvis kan se i debatten rundt sjødeponi i Kvalsund kommune og Nussirs mulige aktivitet.

Reindrifta er et annet felt som faktisk må skifte kurs. Reintallet er i ubalanse og skal ned. Det er selvsagt ikke enkelt for de reineierne som har et for høyt reintall.

Det er beitegrunnlaget som danner svar for hvor store flokker Finnmark tåler og næringa må reguleres bedre. Det betyr at det kan bli verre for enkelte på kort sikt, for at det skal bli bedre for alle på lang sikt.

Når man har opplevd Tromsøs debatt om inntreden i samisk språklig forvaltningsområde i høst, så slår det meg at Finnmark er kommet et skritt lengre på området. Jeg tror det er stor tilslutning til å bevare og styrke det samiske språk og den samiske kulturen.

Det er trist at samiske og kvenske språksenter som skolene i Billefjord og Børselv skal legges ned. Skal truede språk overleve må de stimuleres og brukes. Både samisk og kvensk er en del av finnmarkskulturen, og uhyre viktig å ta vare på.

Det som derimot kan bli svært motsetningsfylt i Finnmark er dersom Finnmarkskommisjonen tildeler eiendomsrett til enkeltpersoner i reindrifta til store deler av Stjernøya og Nesseby kommune.
Jeg tror jeg kan si med hånden på hjertet, at finnmarkingene ikke godtar at Finnmark splittes opp til et privateid eiendomslappeteppe!

Det er ikke ønskelig, og jeg som finnmarkspolitiker vil kjempe mot det med alle tilgjengelige demokratiske midler!

Et annet kampområde er at trålere med leveringsforpliktelser faktisk skal levere sin fisk i Finnmark. Riktignok utvannet Høyres Svein Ludvigsen leveringsplikten til en tilbudsplikt og trålrederiene har brukt denne utvanningen for alt den er verd til å levere store deler av fangsten frosset, utenfor Finnmark. Det er mitt mål at all fangst tildelt til Finnmark skal leveres i Finnmark!

Lisbeth Berg-Hansen har arvet dette problemet, ikke skapt det. Det er viktig å ha i mente når vi finnmarkinger blir frustrert over trålernes leveringsmønster. Lisbeth har i tillegg tatt grep i forbindelse med årets reguleringer gjennom en historisk økning av bifangsten og bonus til de som leverer fresk og ikke frosset. Det betyr i klartekst mer fisk til Finnmark og det bør vi takke Lisbeth Berg- Hansen for.

Spennende blir det også å følge utviklingen av olje- og gassutvinningen i Barentshavet. Skrugardfeltet og det siste lovende Havis-feltet er oppløftende for petroleumsbransjen.
Jeg mener at det er svært viktig at det trekkes opp en nasjonal strategi for omfanget av ringvirkninger til Finnmark.

Dersom befolkningen ikke ser at det avleires aktivitet og positive ringvirkninger på land, er jeg redd for at finnmarkingenes positive holdninger til olje- og gass endres med minustegn foran.
Finnmarkingene har en tung ryggsekk på sine skuldre. På sekken står det skrevet «råvareleverandør». Det har vært vår svøpe og er en del av vår historie.

Når det gjelder olje- og gassutvinning trenger det ikke å bli slik. Det er nemlig myndighetene som kan sette klausuler og styre selskapene, dersom de ønsker det.

Finnmark må få satt av seg råvaresekken og få på seg en annen sekk som er mer deltakende, mer utviklende og i tråd med nordområdeutviklingen. Denne sekken må gi aktivitet, avkastning og økonomisk utvikling for folk som bor i fylket.

Bør finnmarkspolitikerne korrigere kursen?
Jo, jeg tror vi må være enige om at vi alle kan bli bedre og tjene fylket bedre.
Er man kommunepolitiker bør en framstille kommunen sin positivt, se muligheter og være raus mot andre. Vi finnmarkinger er på vårt mest usympatiske når vi krangler om lokalisering, klager på det meste uten å foreslå forbedringer eller framstiller Finnmark eller kommunen vår som et elendig sted. Verst er vi når det er alle andres skyld og hver og en enkelt ikke har ansvar.
Som politiker, uansett nivå, så må man definere hva som er ens politiske prosjekt.

Kystkommunenes politiske hovedmål kan være å opprettholde folketallet og øke kvotetilgangen. Vekstkommuner som Alta, Sør-Varanger og Hammerfest kan tillate seg mer hårete mål, i kraft av den selvforsterkning som kommer av det at en kommune vokser.

Men vi kan alle gjøre noe. Vi er en del av fylket vårt, hver og en av oss. Vi kan velge å være positive bidragsytere til 2012-Finnmark. Vi kan bidra til godt naboskap, være hyggelige arbeidskamerater, respektfulle overfor andre, ta godt imot nye innbyggere og være finnmarkinger på sitt beste; rause, gjestfrie og blide!